Rennande vatn er den ytre krafta som slit, eroderer mest på landskapet. Elvane dreg med seg lausmaterial som små stein, grus, leire og sand det slipar bodt lenger og lenger ned. Dette kan bli til V-dalar etter lengere tid.
Avsetjing og elvesletter er når farten og mengda på vatnet avtar, da vil lausmaterialar ligge att. Først dei store steinane, så vil dei ulike lausmateriala ut i frå kor fint det er, sortere seg ut. Ved enden av vatnet, elva eller innsjøen, der vatnet møter havet, vil underlaget vere finkorna o g dyrkbart. Om vatnet går rundt og rundt i ein kvervelstraum med mykje småstein og grus, så lagar det eit tilnerma sirkel forma hol ned i fjellet. Visst dette holdre på over ein lengere tid blir det til ein djup grop. Det kallar vi for ei jettegryte. Sjå på bilete, til høgre.
Der vatnet renner utfor bratte bergskrenter eller stup, får vi det som kalles ein foss. Vatnet graver seg sakte innover fjellet bak fossefallet, da vil fossen etter kvart falle lenger innover i landet.
Flaumar er når vatnet renn over sine vegar og utover landskapet. Årsaken er som oftast mykje nedbør eller rask nedsmelting av snø.
Mennesker kan vere ein stor del av at det blir flaumar. For stor hogst fører til at vatnet som tidlegare vart teke opp i røttene av trea, renn nå ut i elvane. Drenering av myrar gjer det lettare for vatnet å komme seg ut i elvane. Drenering vil seie at ein grev vegar og legger rør til vatnet. For mykje asfaltering hindrer vatnet i å trenge ned i bakken, og da må vatnet søkje ut i bekkar og elvar. Dersom ein rettar ut elveløp, aukar farta på straumen i elva, og da i ein flaum vil vassmengdene komme i ein stor fart, og det vil da også bli farlegare. Fiskebullar
Rennande vatn er den ytre krafta som slit, eroderer mest på landskapet.
Elvane dreg med seg lausmaterial som små stein, grus, leire og sand det slipar bodt lenger og lenger ned. Dette kan bli til V-dalar etter lengere tid.
Avsetjing og elvesletter er når farten og mengda på vatnet
avtar, da vil lausmaterialar ligge att. Først dei store steinane,
så vil dei ulike lausmateriala ut i frå kor fint det er,
sortere seg ut.
Ved enden av vatnet, elva eller innsjøen, der vatnet møter havet, vil underlaget vere finkorna o
Om vatnet går rundt og rundt i ein kvervelstraum med mykje småstein og grus, så lagar det eit tilnerma sirkel forma hol ned i fjellet. Visst dette holdre på over ein lengere tid blir det til ein djup grop. Det kallar vi for ei jettegryte. Sjå på bilete, til høgre.
Der vatnet renner utfor bratte bergskrenter eller stup, får vi det som kalles ein foss. Vatnet graver seg sakte innover fjellet bak fossefallet, da vil fossen etter kvart falle lenger innover i landet.
Flaumar er når vatnet renn over sine vegar og utover landskapet. Årsaken er som oftast mykje nedbør eller rask nedsmelting av snø.
Mennesker kan vere ein stor del av at det blir flaumar. For stor hogst fører til at vatnet som tidlegare vart teke opp i røttene av trea, renn nå ut i elvane. Drenering av myrar gjer det lettare for vatnet å komme seg ut i elvane. Drenering vil seie at ein grev vegar og legger rør til vatnet. For mykje asfaltering hindrer vatnet i å trenge ned i bakken, og da må vatnet søkje ut i bekkar og elvar. Dersom ein rettar ut elveløp, aukar farta på straumen i elva, og da i ein flaum vil vassmengdene komme i ein stor fart, og det vil da også bli farlegare.
Fiskebullar